<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?><transcript><text start="8.87" dur="3.6">Celler er de minste levende enhetene i en organisme</text><text start="12.47" dur="1.33"> </text><text start="13.8" dur="2.639">Alle celler har tre ting til felles</text><text start="16.439" dur="2.12">uavhengig av hvilken type celler de er.</text><text start="19.22" dur="5.78">Alle celler har en cellemembran som skiller innsiden av cellen fra dens miljø,</text><text start="26.04" dur="2.96">cytoplasma, som er en gelélignende væske,</text><text start="29.4" dur="3.2">og DNA som er cellens genetiske materiale.</text><text start="35.2" dur="2.58">Det er to hovedkategorier av celler.</text><text start="39.48" dur="3.52">Den første kategorien er eukaryote celler.</text><text start="43.1" dur="1.69">De har organeller</text><text start="44.79" dur="3.2">som innebærer kjernen og andre spesielle deler.</text><text start="49.2" dur="3.52">Eukaryote celler er mer avanserte, komplekse celler</text><text start="52.72" dur="2.68">slik som de vi finner i planter og dyr.</text><text start="57.31" dur="3.63">Den andre kategorien er prokaryote celler.</text><text start="60.94" dur="3.84">De har ikke kjerne eller membranomsluttede organeller.</text><text start="64.78" dur="4.78">De har genetisk materiale, men det ligger ikke inni en kjerne.</text><text start="69.98" dur="3.1">Prokaryote celler er alltid encellede,</text><text start="73.09" dur="3.44">eller unicellulære organismer, slik som bakterier.</text><text start="80.28" dur="1.88">Så hva er organeller?</text><text start="82.7" dur="2.3">Organell betyr &amp;quot;lite organ&amp;quot;.</text><text start="86.48" dur="5.22">Organeller er de spesialiserte delene av en celle, som har unike jobber å utføre.</text><text start="92.86" dur="4.1">La oss begynne med kjernen, cellens kontrollsenter.</text><text start="98.67" dur="3.9">Kjernen inneholder DNA eller genetisk materiale.</text><text start="103.18" dur="2.88">DNA dikterer hva cellen skal gjøre,</text><text start="106.06" dur="2.1">og hvordan den skal gjøre det.</text><text start="108.68" dur="5.259">Kromatin, er den flokete, utspredte formen av DNA, og befinner seg på innsiden av kjernemembranen.</text><text start="116.38" dur="1.96">Når en celle er klar til å dele seg</text><text start="118.34" dur="4.16">går DNA over i strukturer kjent som kromosomer.</text><text start="126.9" dur="3.2">Kjernen inneholder også en nukleolus,</text><text start="130.82" dur="2.64">som er en struktur hvor ribosomer lages.</text><text start="136.36" dur="2.78">Etter at ribosomer forlater kjernen</text><text start="139.14" dur="2.74">får de den viktige oppgaven å &amp;quot;syntetisere&amp;quot;,</text><text start="141.88" dur="2.32">eller lage, proteiner</text><text start="147.87" dur="4.04">Ribosomene og de andre organellene utenfor kjernen,</text><text start="151.91" dur="3.85">flyter omkring i cytoplasmaen, som er den geléaktige substansen.</text><text start="158" dur="3.7">Ribosomer kan vandre fritt rundt inne i cytoplasma</text><text start="162.34" dur="5.74">eller knytte seg til endoplasmatisk retikulum, noen ganger forkortet til ER.</text><text start="168.68" dur="2">Det finnes to typer ER:</text><text start="170.68" dur="3.47">ru ER, som har ribosomer bundet til seg</text><text start="174.15" dur="3.93">og glatt ER, som ikke har ribosomer bundet til seg.</text><text start="180.04" dur="2.5">Endoplasmatisk retikulum</text><text start="182.55" dur="3.78">er en membranomsluttet bane for transport av materialer</text><text start="186.33" dur="3.21">slik som proteiner som syntetiseres av ribosomer.</text><text start="192.1" dur="2">Proteiner og andre materialer</text><text start="194.1" dur="2.75">stiger ut av endoplasmatisk retikulum</text><text start="196.85" dur="1.76">i små vesikler</text><text start="200.15" dur="3.66">der Golgi-apparatet, noen ganger kalt Golgi-legemet</text><text start="203.81" dur="1.66">tar i mot dem.</text><text start="206.959" dur="4.051">Ettersom proteiner beveger seg gjennom Golgi-legemet tilpasses de</text><text start="211.01" dur="2.2">til former som cellen kan benytte.</text><text start="215.87" dur="4.36">Golgi-legemet gjør dette ved å brette proteinene til brukbare former,</text><text start="220.23" dur="3.32">eller ved å legge til andre materialer på dem</text><text start="223.55" dur="1.2">som lipider</text><text start="225.7" dur="1.44">eller karbohydrater.</text><text start="230.22" dur="4.08">Vakuoler er sekk-aktige strukturer som lagrer ulike materialer.</text><text start="234.95" dur="4.2">Her, i denne plantecellen, lagrer hovedvakuolen vann.</text><text start="243.16" dur="1.98">Tilbake hos dyrecellen</text><text start="245.14" dur="3.04">vil du se en organell som kalles lysosom.</text><text start="248.7" dur="2.7">Lysosomer er søppelinnsamlerne</text><text start="251.4" dur="2.96">som tar inn skadde eller utslitte celledeler.</text><text start="255.09" dur="4.35">De er fylt med enzymer som bryter ned dette celleavfallet.</text><text start="260.86" dur="4.04">Mitokondrier er organellen som fungerer som kraftstasjonen for både</text><text start="264.91" dur="1.8">dyre- og planteceller.</text><text start="268.33" dur="3.26">Gjennom en prosess som kalles celleånding</text><text start="271.59" dur="3.03">lager mitokondriene ATP-molekyler</text><text start="274.62" dur="3.32">som bidrar med energi til alle cellens aktiviteter.</text><text start="279.96" dur="1.94">Celler som trenger mer energi</text><text start="281.9" dur="1.84">har flere mitokondrier.</text><text start="286.229" dur="3.371">I mellomtiden opprettholder cellen sin form</text><text start="289.6" dur="1.8">gjennom et cytoskjelett.</text><text start="292.4" dur="3.3">Cytoskjelettet inkluderer trådlike mikrofilamenter</text><text start="295.7" dur="1.76">som er laget av proteiner,</text><text start="298.42" dur="4.02">og mikrotubuli som er tynne, hule rør.</text><text start="305.18" dur="1.24">Enkelte organismer,</text><text start="306.43" dur="4.03">slik som fotoautotrofe planter,</text><text start="310.46" dur="2.48">hvilket betyr at de fanger sollys for å produsere energi,</text><text start="316.26" dur="3.08">har celler med en organell kalt en kloroplast.</text><text start="320.08" dur="3.48">Kloroplasten er hvor fotosyntesen foregår.</text><text start="323.57" dur="3.24">Den er grønn fordi den har et grønt pigment som kalles</text><text start="326.81" dur="1.45">klorofyll.</text><text start="330.8" dur="4.03">Planteceller har også en cellevegg utenfor cellemembranen,</text><text start="334.83" dur="3.21">som gir form og støtte, og beskytter plantecellen.</text><text start="339.26" dur="2.76">Dyreceller har aldri cellevegg.</text><text start="343.8" dur="4">Det er mange andre unike strukturer som bare noen celler har.</text><text start="348.53" dur="1.47">Her er noen få.</text><text start="350.1" dur="5.9">I mennesker, for eksempel, er pusterøret kledd med celler som har cilier.</text><text start="356.46" dur="2.98">Disse er mikroskopiske hår-lignende forgreninger</text><text start="359.44" dur="2.06">som kan bevege seg i bølger.</text><text start="361.88" dur="6.26">Dette hjelper dem med å fange opp partikler i luften som er pustet inn, og fjerner dem når du puster.</text><text start="372.009" dur="3.691">Et annen unikt trekk hos enkelte celler er flageller.</text><text start="375.8" dur="2.249">Noen bakterier har flageller.</text><text start="378.049" dur="5.73">En flagell er som en liten hale som kan hjelpe en celle å bevege seg.</text><text start="384.56" dur="3.26">Den eneste menneskecellen som har en flagell</text><text start="387.82" dur="1.78">er sædcellen.</text><text start="391.549" dur="1.92">Oppsummert, husk at:</text><text start="394.34" dur="6.139">Eukaryote celler er plante- og dyreceller med en kjerne, og membranomsluttede organeller</text><text start="402.54" dur="5.28">mens prokaryote celler er encellede organismer uten disse tingene.</text><text start="409.7" dur="5.16">Alle celler har en cellemembran, cytoplasma og genetisk materiale</text><text start="416.799" dur="3.04">Og selv om bare planteceller har kloroplaster</text><text start="419.839" dur="3.32">har både plante- og dyreceller mitokondrier.</text></transcript>