Lindstrøm - Where You Go I go Too pt1 (2008)

Krass, men attraktiv
«Where You Go I Go Too» er kompromissløs i sin anatomi - retrofuturistisk tekno i form av tre instrumentale «låter» med en samlet spilletid på 55 minutter, innledet av et tittelspor som okkuperer halvparten av spilletida.

Det er i utgangspunktet krasse rammer i forhold til et populærmusikalsk tilgjengelighetskriterium. Men Lindstrøm har så mange umiddelbart tilgjengelige og attraktive elementer i sin musikk, at det vil være synd om potensielle mainstreamlyttere - i spennet fra vintage Pink Floyd-fans og postrockere til chillout-entusiaster og Moby-sympatisører - lar seg skremme bort av tidsbruken.

Hendelsesrikt
Sammenliknet med de betydelig kortere sporene på vinyloppsamlingsheatet «It's A Feedelity Affair», er det påfallende mindre Moroder-disco å spore her, en sprudlende og lett dekadent lek med 70- og 80-tallsfølelsen som er erstattet av en mer symfonisk tilnærming og ettertenksom, dvelende grunntone.

Lindstrøm tviholder på - og videreutvikler til det perfeksjonistiske - sin evne til å skape dynamiske, hendelsesrike langdrag der man aldri helt vet hva man kan forvente rundt neste sving.

Som i sistesporet «The Long Way Home», som bobler, putrer og knatrer seg fram over et undervannsaktig rytmespor. Så sniker det seg inn et ømt gitarriff, en bølge av synth og en tiltakende intensitet. Etter drøyt fem minutter høres det ut som alt faller ned i ei kvern, før det slynges ut igjen, behagelig eksplosivt et par minutter seinere, som silkemyk årgangsdisco, og siden veksler uforutsigbart mellom de siste åtte minuttene.

Virkelighetsflukt
Og det er så man aldri klarer å bli helt enig med seg selv om Lindstrøm først og fremst er en raus, livsbejaende minimalist eller en tilbakeholden, økonomisk maksimalist. Kanskje er trikset at han aldri lar den ene personligheten få fred for den andre, minimalisten har maksimalisten i hælene hele tida og vice versa.

Resultatet er at konstruksjon og spontanitet får leve et dynamisk samrøre i Lindstrøms musikk.

«Where You Go I Go Too» - både albumet og tittelsporet for så vidt - fordrer konsentrasjon og en viss utholdenhet fra lytteren, men det er samtidig ei plate som innbyr til komfortabel virkelighetsflukt - akkurat slik god popmusikk skal og bør gjøre. ~Dagbladet

CC-licence http://nrkbeta.no/2011/06/16/hurtigruten

Category:

Music

Tags:

• Hans-Petter Lindstrøm
• Prins Thomas
• Electronic
• Norway
• hurtigruten
• boat
• sea
• water
• Arctic
• Finnmark
• coast
• coastal
• ship
• Norwegian
• tech
• tecnno
• synth
• space disco
• prog
• dream
• sailing
• ocean
• music
• cruise
• marine