I Motforestilling (1972) går Erik Løchen videre i sin filmlek mellom form og innhold. Filmen er kalt en studie i planvridning og sirkulær tid, og med en handling som vanskelig lar seg referere. Handlingen har tre plan: det første er opptak fra en filminnspilling. Scener fra filmen som blir spilt inn utgjør det andre planet. På tredje nivå er vi vitne til en kjærkighetshistorie mellom to av skuespillerne. Dette er elegant og ikke minst humoristisk vevd sammen uten klare overganger. Samtidig reflekterer karakterene over historiene som fortelles, filmens vesen, kjærligheten og ikke minst politiske spørsmål.
Ved å utfordre den klassiske, kronologiske filmfortellingen mente Erik Løchen at de fem aktene som Motforestilling består av, kunne vises i hvilken som helst rekkefølge, og at filmen da kunne være 120 forskjellige filmer. På dvd utgitt av Norsk filminstitutt i 2010 kan seeren velge å se enten den originale kinoversjonen, en senere alternativ versjon eller programmere filmens akter i 118 ulike varianter.
Link to this comment:
All Comments (0)