Jeg hadde i lekse til i dag å lære meg en monolog utenom, men jeg fikk ikke framføre den slik jeg ville. Jeg måtte nemlig framføre den på en veldig komisk og latterlig måte. Noe som ikke passer, siden monologen er ganske trist.
Så derfor publiserer jeg denne ut på bloggen (og YT forsovidt) så jeg får brukt den på en mer ekte måte.
Den er hentet fra "The Wool Gatherer" av William Mastrosimone
Link to this comment:
All Comments (0)